Prostatakreft utgjør 29 % av alle krefttilfeller hos menn i Norge i dag. Dette gjør prostatakreft til en hyppigere årsak til kreft hos menn, enn brystkreft hos kvinner. Til tross for dette, finnes det ikke noe program som fanger opp og tester menn med forhøyet risiko for prostatakreft. Som et resultat av dette kan det være mange norske menn der ute som både kan og bør sjekke seg for prostatakreft, uten at de selv er klar over det.
La oss gå i dybden på denne krefttypen og snakke om screening av prostatakreft og pro's and con's ved å screene seg. Finn ut om du er en av de som bør teste seg.
Hva er egentlig prostata, og hvilken funksjon har dette organet?
Prostata, også kalt blærehalskjertel, ligger som en smultring rundt urinrøret, rett under urinblæren. Den er omtrent like stor som en valnøtt, er glatt og fast i formen, og ganske så elastisk. Og det er nettopp dette legen kjenner etter når han eller hun fører en finger inn gjennom analåpningen, omtrent 4 cm opp og i retning testiklene. Ved å undersøke prostatakjertelen kan man vurdere form og konsistens og få en pekepinn på hva man bør gjøre videre.
Prostata har en særdeles viktig oppgave; den produserer væsken som sædcellene svømmer i. Denne væsken sørger for at sædcellene når frem til å befrukte eggcellen ved sædutløsning. Av utseende er væsken melkeaktig og tyntflytende, og den sørger også for sædens karakteristiske lukt.
Hvordan oppstår prostatakreft?
Hele tiden produseres nye celler, og andre celler dør naturlig. Dette skjer ved at cellene går gjennom en syklus som består av forskjellige stadier, og når de har kommet seg gjennom en hel syklus har én celle blitt til to.
Kreft oppstår når celler deler seg uhemmet. De mangler altså en funksjon som normalt vil stanse celledeling, som fører til at de “fortrenger” de friske cellene, og deler seg hele tiden. Etter hvert blir det en opphopning av kreftceller i organet der en slik vekst har startet, noe som gir en kreftsvulst. Det kan ta lang tid før dette gir symptomer.
For å gjøre det helt klart, noe vekst kan også være helt normalt. Prostata er et organ som kan vokse i størrelse jo eldre man blir. Veksten i seg selv er ikke farlig, men noen kan oppleve symptomer i form av vannlatingsplager fordi prostatakjertelen presser på urinrøret. Typiske plager er nattlig vannlating og treg stråle. Slike symptomer trenger altså ikke å bety at man har kreft.
Så hvordan kan man skille ufarlige symptomer fra kreft?
Som regel har man sparsomme funn og symptomer i starten av forløpet til prostatakreft. Basert på risikofaktorer som familiær opphopning av prostatakreft, kjent genmutasjon i familien, eller påvist forhøyet PSA-måling på blodprøve kan man oppdage sykdommen i en tidlig fase.
Dersom sykdommen har rukket å utvikle seg, kan dette gi typiske symptomer som hyppig vannlating, tynn og svak stråle og blod i urin. Smerter i rygg og skjelett, uforklarlig vekttap og redusert allmenntilstand kan tyde på at sykdommen har utviklet seg mer og spredt seg til skjelett. Dette betyr i praksis at dersom du ikke opplever noen symptomer, må du i samråd med legen avgjøre om det er aktuelt å screene for prostatakreft basert på følgende risikofaktorer:
Dersom du har 3 eller flere i nær familie med prostatakreft, 2 nære slektninger under 60 år med prostatakreft, eller kjent BRCA-2 mutasjon i familien (som kan gi bryst- eller ovarialkreft hos kvinner) vil det være aktuelt å kontrollere PSA i blodprøve hvert år fra fylte 50 år (og 40 år ved BRCA-2 mutasjon). Med en slik screening hører det også med å undersøke prostatakjertelen fysisk hos legen.
Hvem får prostatakreft og finnes det forebygge tiltak for denne krefttypen?
Det er dessverre ingen klar fasit på hvorfor noen utvikler denne sykdommen, og heller ingen klare forebyggende tiltak. Prostatakreft kan ramme alle, likevel ser man ofte økt risiko ved familiær opphopning. Studier viser at dersom en førstelinje slektning har sykdommen er sjansen for å få den selv doblet. Med økende alder vil også risiko for å utvikle prostatakreft øke. I tillegg er både forekomst og dødelighet høyest i Skandinavia, og for Norge rapporteres den høyeste dødeligheten i hele verden.
Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men man kan alltid gjøre tiltak for å redusere risikoen for å bli syk og komplikasjoner av dette. Sunt og variert kosthold er bra for kroppen, og kan også redusere risiko for livsstilsykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet, unngå røyk og begrense alkoholforbruket er også viktige faktorer for å holde seg i form.
Hvor alvorlig er prostatakreft?
Det er viktig å skille mellom to forskjellige typer prostatakreft: en aggressiv type, og en mer “snill” og vanlig form som utvikler seg langsomt (ofte en krefttype man dør med, og ikke av). Prostatakreft er hos de aller fleste en ufarlig sykdom som kun krever oppfølging og sjeldent aktiv behandling, men i de få tilfellene hvor man utvikler en aggressiv prostatakreft kan denne spre seg raskt og gi komplikasjoner som kan medføre tidlig død. Risikoen for å dø av prostatakreft før fylte 75 år er ca. 1,4 % (1 av 70 mann).
Så hvorfor skal man teste seg, hvis denne krefttypen hos de aller fleste har et fredelig forløp og ikke utvikler seg til mer alvorlig sykdom? Screening av prostatakreft er et omdiskutert tema. Dette kommer vi tilbake til, men først må vi ha på plass hva en screening innebærer:
Hvis man mistenker prostatakreft (basert på ovennevnte risikofaktorer) er det slik at legen bør kjenne på bakre del av prostata ved fysisk undersøkelse, måle PSA i blodprøve, samt en urinundersøkelse.
Hva er PSA?
PSA er et protein som kan produseres av både normale celler og kreftceller i prostata. Forhøyede verdier av PSA kan derfor tyde på prostatakreft, men også mange andre ting, for eksempel urinveisinfeksjoner eller nylig trening. PSA øker også ved godartet prostataforstørrelse som er en svært vanlig tilstand hos eldre menn.
PSA måles altså i en blodprøve. Ved lett forhøyede verdier av PSA er sannsynligheten for at man har prostatakreft ca. 30 %, mens ved høyere verdier er sannsynligheten nærmere 60 %. Forhøyet PSA er ikke ensbetydende med prostatakreft. Omtrent 1/5 av personer med prostatakreft har dessuten normal PSA. Disse tallene gjør det utfordrende å bruke PSA for å påvise prostatakreft.
Hva gjør man hvis PSA er forhøyet?
I slike tilfeller kan det være aktuelt å gå videre med utredning i form av ultralyd og eventuelt vevsprøver og/eller MR undersøkelse.
På den ene siden har vi muligheten til å påvise mange tilfeller av alvorlig prostatakreft tidlig. På den andre siden står man i fare for å skape mye unødvendig bekymring ved å påvise forhøyede PSA-prøver uten at dette har med prostatakreft å gjøre, og som aldri ville ført til alvorlig sykdom. Dette kan igjen gi mye unødvendig behandling med bivirkninger. Helsemyndighetene i flere land har regnet på dette og funnet ut at ved å teste menn uten plager vil ulempene være større enn eventuelle gevinster.
Nasjonale retningslinjer sier at ved generell helsesjekk bør fordeler og ulemper ved PSA-testing diskuteres med pasienten. PSA-test kan tilbys på individuell basis, men skal ikke tas uten at pasienten er fullt informasjon om konsekvensene. Rutinemessige PSA-målinger ved generelle helsekontroller av friske menn er ikke anbefalt av norske helsemyndigheter. Unntaket er hos menn hvor det i familien er opphopning av kreft i prostata, eggstokk eller bryst. Dersom du har tre eller flere slektninger med prostatakreft (uansett alder) eller har to nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år, bør PSA-test vurderes i samråd med lege.
Pro's:
- Beroligelse hvis testen er normal.
- Hvis det påvises kreft - du kan være en av dem som lever lenger på grunn av behandlingen.
Con's:
- Falsk alarm - 2 av 3 med lett forhøyet PSA-nivå har ikke prostatakreft.
- Du kan være en av dem som får behandling for prostatakreft, men der vi ikke er sikre på at du lever lenger som følge av denne behandlingen.
- Behandlingen kan medføre bivirkninger som ereksjonssvikt, vannlatingsvansker og problemer med å kontrollere avføringen.
