Kjønnsvorter kalles også kondylomer på lege-språket. Utseende på disse utvekstene kan variere fra blomkålsformet til glatte og runde, noen kan ha flate utvekster og andre kan være tettpakket som “brosten”. De er ikke farlige, men det kan være både plagsomt og sjenerende.
Hva er årsaken til kjønnsvorter?
Kjønnsvorter er forårsaket av et virus som heter humant papillomavirus (HPV). Det smittes seksuelt og kan også spres med fingrene. Det finnes mange type HPV, og kjønnsvorter som vi presenterer her skyldes oftest typene 6 eller 11 - disse HPV-typene er ikke forbundet med celleforandringer eller kreft på livmorhalsen hos kvinner.
Det er ingen klare tall på hvor mange som har kjønnsvorter, men man kan regne med at minst 70% av alle som har ubeskyttet sex vil bli smittet med selve viruset - likevel er det bare 10% som får synlige kjønnsvorter.
Hvis man blir smittet med HPV blir hudens overflateceller stimulert til å dele seg, og derfor vokser det frem utvekster/kjønnsvorter i huden. Oftest finner man dette på penis eller forhud, og noen ganger rundt endetarmsåpningen eller i urinrøret.
Hvordan behandler man kjønnsvorter?
Kjønnsvorter blir som regel bra av seg selv med tiden - men det kan ta flere år. Det er ingen medisin som fjerner selve viruset, men kroppen pleier selv å bekjempe dette viruset med sitt eget immunforsvar.
Dersom man opplever utvekstene som sjenerende eller plagsomme, kan det være aktuelt med behandling. Det finnes midler man kan pensle eller smøre på for å etse bort selve utveksten. Både Condyline liniment og Aldara krem er reseptbelagte midler som pensles på vortene en anbefalt periode av gangen, og hemmer celledelingen til hudcellene. Dessverre er det fare for at vortene kommer tilbake senere, og dette er fordi viruset lever videre i huden/slimhinnen.
Hvis denne lokale behandlingen ikke fungerer, eller at vortene sitter på et sted som gjør at det er vanskelig å behandle selv, finnes det alternative behandlingsmetoder som kirurgisk fjerning, laser-behandling eller frysing.
Er kjønnsvorter farlig?
Viruset (HPV) som gir kjønnsvorter er ikke farlig, men det er veldig smittsomt. Så mye som 70% av partnere til personer med kjønnsvorter har HPV selv, men det er altså ikke alle som får synlige vorter.
Hvordan kan du unngå å bli smittet?
- Risikoen for å bli smittet øker ved skifte av seksuell partner, eller dersom man har sår eller skader i huden som øker smitterisikoen under samleie.
- Vaksine mot HPV-virus kan være effektiv i forebygging av kjønnsvorter, men burde tas før man blir seksuelt aktiv. Husk at den også beskytter mot andre HPV- virus. Bestill vaksinen her.
- Kondom reduserer risikoen for smitteoverføring, men bare til en viss grad. (det vil fremdeles være hudkontakt utenom hudområdet som kondomet dekker). Husk at hvis kondomet brukes under hele samleiet, er det bedre enn ingen beskyttelse i det hele tatt!
Kan du forebygge kjønnsvorter?
Det finnes nå to typer HPV-vaksiner i Norge, hvorav begge gir beskyttelse mot HPV-relaterte celleforandringer og kreft i livmorhals, og den ene gir samtidig beskyttelse mot HPV-virus 6 og 11 (som er den vanligste årsaken til kjønnsvorter).
Fra høsten 2018 fikk gutter også tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, utenom dette må menn betale for vaksinen selv.
Hvordan skal du gå frem hvis du har kjønnsvorter du ønsker å behandle?
Husk at mange kjønnsvorter blir bra av seg selv, men det kan kreve tålmodighet i noen år. Dersom man behandler utveksten er det også fare for at den kommer tilbake senere. Hvis du har en utvekst eller hudforandringer du er bekymret for, plages med, eller om du finner den sjenerende bør du kontakte lege. Da finnes det heldigvis behandlingsalternativer.
Valg av behandling gjøres i samråd med lege, som også gir deg grundig informasjon og behandlingsplan.
